Er du sosial entreprenør og har et lærerikt eksempel på samarbeid med det offentlige du vil dele?

Kokeboka skal inneholde eksempler på samarbeid mellom sosiale entreprenører og kommuner/statlige virksomheter. Nå inviterer vi alle sosiale entreprenører i vårt langstrakte land: Har du et eksempel på et vellykket/godt samarbeid med en kommune/statlig virksomhet, vil vi gjerne løfte det fram!

Det vi er ute etter, er eksempler andre kan lære noe av, som bidrar til å forklare og illustrere, og som kanskje peker på smarte løsninger. Vi er interessert i historier som kan inspirere andre kommuner og sosiale entreprenører som vurderer å inngå lignende samarbeid. Hensikten med kokeboka er — som skrevet tidligere i bloggen — å spre erfaringer som bereder grunnen for enda flere vellykkede samarbeid. Og her trenger vi din hjelp!

Dette er opplegget:

  1. Meld inn ditt eksempel innen 15. september
    Det vi i første omgang ber om, er at du forteller oss kort om eksemplet. Skriv med noen få setninger hva samarbeidet handler om, hvem som deltar i samarbeidet (hvilken kommune og hvilken sosiale entreprenør) her på bloggen (send det inn som en kommentar til denne bloggposten). Vi ber om at du poster innspillet en gang før torsdag 15. september. Da vil vi få en oversikt over hvilke eksempler som kan være aktuelle.
  2. Skriv litt mer utfyllende innen 21. september
    Så ønsker vi oss at du forteller litt mer. Vi har laget en liste over spørsmål som vi tror er relevante og nyttige for andre å få svar på. Se listen nedenfor. Det skal ikke være langt, så tenk hele tiden på hva som kan være viktigst/mest interessant for andre å høre om. Total tekstmengde: 1 side. Om prosjektet allerede er presentert på en nettside eller liknende, lenke gjerne til det på bloggen. Vi ber om at du poster innspillet på bloggen innen onsdag 21. september. 

Ta eventuelt utgangspunkt i følgende veiledende spørsmål

  • Hva var ideen? Hvilket behov skulle dekkes? Hvilket problem skulle løses?
  • Hva skjedde? Hvor kom idéene fra, hvem kontaktet hvem, hvordan arbeidet dere med forankring, hvordan ble samarbeidet formalisert, osv.
  • Hva har vært suksesskriterier for samarbeidet, og hva var kommunes bidrag til at dette ble (eller ikke ble) gjennomført?
  • Hva var barrierene? Hva opplevde dere var hindringer for å opprette et godt samarbeid?
  • Hva gjorde kommunen som dere opplevde som særlig positivt for å legge til rette for samarbeidet?
  • Hva er det viktigste andre kan lære av dette eksempelet?

En mulighet til å synliggjøre eget arbeid

Vi håper dere ser på dette som en anledning til å få spredt informasjon om egen virksomhet. Det er jo en anledning til å fortelle om akkurat din virksomhet og hva dere tilbyr. Eksemplene vil bli omtalt med navn og kontaktopplysninger på sosial virksomhet og kommune. De vil bli presentert både på bloggen og i kokeboka, som skal være ferdig i løpet av 2016.

Ta gjerne kontakt med oss hvis dere har spørsmål, enten Sverre A. Lunde-Danbolt (sld [at] kmd.dep.no, eventuelt 959 000 98), som jobber i KMD, eller Marte Sootholtet (marte [at] ingoodcompany.no, eventuelt 918 74 653), som hjelper departementet i arbeidet med kokeboka.

33 kommentarer til “Er du sosial entreprenør og har et lærerikt eksempel på samarbeid med det offentlige du vil dele?

  1. Hei! Vi vil gjerne med i kokeboka.

    Medarbeiderne er en liten sosialentreprenør som bare ansetter mennesker med rusbakgrunn. Vi tilbyr husstander i Oslo og Lørenskog månedlig abonnement på henting av glass- og metallemballasje, småelektrisk avfall, lyspærer, lysrør, batterier og pant.

    Vi samarbeider blant annet godt med flere NAV-kontorer og rusbehandlingsinstitusjoner om rekruttering til våre ordinære stillinger, og samarbeider f.eks. godt med Romerike Avfallsforedling om å bidra til bedre kildesortering.

    Vi ønsker oss et enda tettere samarbeid med Renovasjonsetaten i Oslo og flere NAV-kontorer og behandlingsinstitusjoner i byen så vi kan kildesortere enda mer og tilby jobb til enda flere.

    Dere finner oss på http://www.medarbeiderne.no og på tlf. 481 13 293.

      1. Hva er spesielt med oss?
        Vi er i ferd med å bevise at man kan få lojale og flinke arbeidsfolk hvis man bare rekrutterer folk med rusbakgrunn.

        Vi er sannsynligvis en av veldig få bedrifter i Norge som lar folk prøve å jobbe uten å stille så mange spørsmål om fortid. For oss er det et viktig prinsipp at de som møter opp, er ålreite og gjør en innsats – får den sjansen de fortjener. Derfor er prøvejobbing viktigere enn jobbintervju hos oss.

        Abonnementstjenestene Lettvint Privat (månedlig henting av pant, glass- og metallemballasje) og Lettvint Bedrift (henting av pant) gjør at vi kan lønne en liten stab med lokale og dyktige medarbeidere som møter til avtalt tid og gjør en skikkelig jobb. Denne stammen av ansatte gjør at vi har mulighet til å ta på oss store eller små oppdrag av andre slag som beskrevet i «Lei en medarbeider».

        Vi har over 500 faste abonnenter og ti fast ansatte med rusbakgurnn. Vi tjener 60 % av pengene våre selv i 2016. Innen 2020 skal vi være 100 % selvfinansiert gjennom salg av tjenestene våre.

        Vi tar en risiko de fleste andre bedrifter ikke tar og går en lang vei å gå for å lære oss hvordan vi reduserer den risikoen til et minimum. Noen av de vi ansetter kommer til å sprekke og vi forbedrer stadig rutinene våre for hvordan dette skal oppdages og håndteres. Samtidig ønsker vi å holde fast ved at vi er en tillitsfull organisasjon.

        I Medarbeiderne har vi fått til en kultur som handler om at vi bygger dette selskapet sammen. Livet er et lotteri og der noen har fått alt på sølvfat har andre hatt skikkelig uflaks. I Medarbeiderne er frivillige og ansatte av alle slag likemenn. Vi er alle medarbeidere.

        Hvorfor tidligere rusavhengige?
        Mange grupper mennesker diskrimineres fra arbeidslivet, men en gruppe er spesielt utsatt. Norge har omlag 7-10.000 sprøytenarkomane (SIRUS). Norge har heldigvis et godt behandlingsapparat som bidrar til at flere hundre mennesker hvert år tar det vanskelige steget ut av rus.

        Mange har et sterkt ønske om å kunne reetablere seg i samfunnet med men får ikke muligheten til å prøve seg i jobb. Rusbehandlingskøene er lange og alt for mange faller tilbake til rus. Fra 2002 til 2011 døde 2683 mennesker av narkotikarelaterte årsaker i Norge (Aftenposten).

        Fordommer gjør at få arbeidsplasser kaller inn folk uten papirer og referanser til intervju, selv om dette potensielt er flinke folk som brenner for å vise at de kan. Derfor ansetter vi bare folk med rusbakgrunn.

        Idéen
        Gründeren bak selskapet, Chris Klemmetvold, fikk idéen om en abonnementstjeneste levert av mennesker med rusbakgrunn da han irriterte seg at hans eget kjøkkenskap rant over av glass- og metallemballasje.

        Utfordringer i samarbeid
        En av utfordringene i startfasen var at det var vanskelig for offentlige aktører og behandlingsinstitusjoner å forstå at vi var seriøse, profesjonelle og hadde kommersiell innstilling – men et ideelt grunnlag. Det er fortsatt enkelte som sliter med å forstå hvorfor vi gjør det vi gjør. Dialog med offentlige aktører som ikke helt vil høre på hva du gjør tar ofte lang tid, så vi samarbeider mest med utvalgte behandlingssteder og NAV-kontorer som har valgt å lytte til oss. Dette er helt avhengig av enkeltpersoners engasjement for de menneskene vi ansetter.

        Vi snakker gjerne med folk som jobber for å få folk i jobb – for det gjør vi også.

    1. Ideen bak lønn som Fortjent var at folk i rusmiljøet ønsket å jobbe. Det ble fra Kirkens Bymisjon søkt om midler og Lønn som Fortjent så dagens lys i 2004. Det var da 10 jobber og fungerte som et hjelpetiltak, der en arbeidet og gjennom det oppnådde det sosiale målet som var at den enkelte skulle oppleve mestring og økt selvfølelse. I dag har vi samme mål men har gått i fra å være et hjelpetiltak til å drive som sosiale entreprenører der vi bruker sosialfaglige – og forretningsmessige metoder for å nå våre mål.
      Lønn som Fortjent har vokst fra 10 personer som jobbet noen dager i uka – til at 190 mennesker er i jobb, 4 dager i uka. Hovedvekten av arbeidet er på gate – og perrongrydding, vi rydder Oslo sentrum fra nasjonalteateret og langt uti Bjørvika, samt de fleste perronger på t. banen. Vi har 1 års kontrakter med kunder, og de største er Oslo Sporveier og Oslo kommune v/Rusken. Arbeiderne er involvert i drift og evt. forbedringer noe som gjør at Lønn som Fortjent kan levere kvalitetsmessig god rydding fra våre spesialister på gaterydding.
      Lønn som Fortjent har også to verksteder, det ene startet opp i 2007 med å lage glassengler. Bakgrunnen for oppstarten var at kvinner i rusmiljøet hadde det tøft og vi ønsket å lage et «skjermet» arbeidstilbud for dem. Det var fire jobber ved oppstart, i dag kan vi tilby 16 kvinner arbeid som glassmakere. De får grundig opplæring fra en av kvinnene som allerede arbeider på glassverksted. Verkstedet er åpent tre dager pr uke og kvinnene er involvert i prosessene med å gjøre produktene bedre og ved utvikling av nye produkter.
      På det andre verkstedet som startet i 2014 er det ni jobber, 3 dager i uken. Dette tilbudet ble startet fordi vi så at det var noen av arbeiderne som kom sjeldnere og sjeldnere på jobb fordi konsekvensene av et langt liv i rus gav dem fysiske og psykiske store utfordringer. De var med på produktutvikling og testing før vi startet opp, binde inn notatbøker i tapet (som ellers ville blitt kastet) Vi solgte inn bøkene før de var laget til et firma som bestilte 1200 bøker, og dermed fikk vi startkapital for å tilby arbeid. De arbeiderne som tidligere kom sjeldent kommer tre dager i uka nå og det er sammen med dem utviklet flere produkter. De som arbeidere er med i hele arbeidsprosessen fra å stanse, binde inn til det ferdige produktet.
      Pr. 31.12.2015 hadde vi egen inntjening på nesten 6.5 mill som kom fra utførte ryddetjenester og salg av produkter. Det er ganske fantastisk fordi jobben er gjort av mennesker som mange ser på som hjelpetrengende men på Lønn som Fortjent utfører de et godt stykke ærlig arbeid. De får lønn hver dag etter skatt er trukket og vi ser at de er stolt av jobben sin og seg selv !
      Suksesskriteriene er at de tilbudet er for er involvert i drift, har eierskap og at vi driver Lønn som Fortjent sammen. En annen viktig del er at Oslo kommune både gjennom Rusken, og kjøp av jobber samt gjennom tilskudd har styrket Lønn som Fortjent slik at vi også har fått en bemanning som klarer å drifte tiltaket med å være et godt faglig tilbud, organisere tilbudet og skaffe salg.
      Vi har etablert en egen butikk i våre lokaler i Fred Olsens gt 3 b og en egen nettbutikk – dette gir ekstra salg men er også et ekstra løft for våre arbeidere – at det de lager er så fint at det er til salgs.
      Vil benytte anledningen til å komme med en utfordring til alle og enhver: neste gang dere har behov for konferansegaver, ansatte gaver så bytt ut blomsten med en tapetbok bundet inn av en av våre arbeidere eller en vakker håndskåret glassengel. Da gleder du den som får og gir lønn (og glede) til den som har laget produktet. Link til Lønn som Fortjent sider om du vil lese mer: http://www.bymisjon.no/Virksomheter/Lonn-som-fortjent

  2. Hei. Lønn som fortjent. Kirkens Bymisjons arbeidstilbud i Oslo som alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet vil gjerne være med i kokeboka.

    Arbeidstilbudet består av å rydde Oslo sentrum gater og T.banens perronger. Samt å lage ulike produkter for salg. På verkstedene bindes notatbøker inn for hånd med tapet som ellers ville blitt kastet. På glassverkstedet lages vakre engler og stjerner. Vi har egen butikk og nettbutikk.
    Vi har 180 arbeidere i jobb pr. uke der de fleste har rusrelaterte utfordringer. Mange har fysiske og psykiske utfordringer i tillegg – og på tross av det klarer de å arbeide og levere kvalitet både på ryddetjenester og salg. Vi samarbeider med Oslo kommune på flere måter; ved tilskudd, kjøp av produkter og ryddetjenester.

    Produktene som lages kan ses her: http://www.lonnsomfortjent.no

  3. Hei! Vi vil gjerne være med. Norsk Mestring gir ungdommer mellom 13-26 år styrke og mot til endring gjennom Villmarksterapi. Vi samarbeider med det offentlige både når det gjelder deltagere og oppfølging etter de har vært med i vårt program. Ofte har det offentlige ikke lyktes i å hjelpe de vi jobber med og de er glade for at vi tar over stafettpinnen. Har samarbeidet med en kommune før og starter nytt samarbeid med en annen kommune høsten 2016.

  4. Hei! Vi vil gjerne være med! Intempo har utviklet Bravo-leken som er et språkverktøy for barn mellom 0 og 12 år. Vi samarbeider med kommuner, enkeltbarnehager, helsestasjoner og asylmottak for å fremme læring og forebygge lese- og skrivevansker.

    Kommunene/barnehagene finansierer satsingen selv eller i samarbeid med Sparebankstiftelser. De aller beste resultatene får vi der hele kommunen samarbeider på tvers av barnehager, helsestasjoner og PPT. Resultatene viser gode kommunikasjonsferdigheter, tidlige lesere og reduserte utgifter til spesialpedagogikk i skolen – bra både for barna og for lokalsamfunnet!

    Les mer på bravoleken.no

    1. Tidlig innsats med Bravo-leken
      Intempo er en sosial entreprenør med mål om å fremme læring og forebygge vansker for alle barn.
      Hvilke utfordringer har kommunen i dag?
      1. Vi vet at tidlig innsats er viktig, men hva betyr det egentlig?
      2. Barna i vår kommune skal lære norsk før skolestart – Hvordan løser vi dette?
      3. Vi har store utgifter knyttet til spesialpedagogikk i skolen – Hva kan vi gjøre med det?
      4. Vi ønsker et bedre tverrfaglig samarbeid i kommunen, hvordan kan vi få til det?

      Vårt forslag til løsning:

      Start med 0 til 3 åringene
      Tidlig innsats handler om å sette inn tiltak i den aller yngste aldersgruppen 0 til 3 år. De fleste tenker at tidlig innsats betyr tidlig i skoleløpet eller i beste fall rett før skolestart. Forskning viser at den mest effektive innsatsen gjøres i barnas første tre leveår. Intempos ”Se hele meg-prosjekt” krever samarbeid mellom helsestasjonen, foreldre og barnehagene i kommunen. Det krever også et teoretisk skifte fra modningsteoretiske holdninger som ”vi venter og ser” og ”det er viktig å ikke forsøke å framskynde barnets naturlige utvikling” til en dynamisk systemteoretisk retning, som hjerneforskere støtter. Her ser man at barn ikke utvikler seg i et vakuum, men i et komplekst samspill med omgivelsene der allsidig erfaring tidlig i livet faktisk kan fremme læring og forebygge vansker. Gjennom samarbeid på tvers av helse- og utdanningssektoren gir vi barna en kickstart på språkutviklingen de første tre leveårene.

      Bravo-leken som verktøy
      20 % av barn og unge leser ikke godt nok når de er ferdig med grunnskolen. Vi vet at språket er den mest grunnleggende ferdigheten vi har, og verktøyet Bravo-leken setter fokus på språk og lek hjemme og i barnehagen for alle barn. Med verktøyet Bravo-leken er tilnærmingen helhetlig og alle voksne med omsorg og ansvar for de yngste engasjeres gjennom kursing og implementering av en lekeøkt på 10 – 15 minutter daglig for alle barn. Dette gjør vi fordi vi ikke alltid kan vite hvem det er som trenger noe ekstra allerede i barnas første leveår. Barn med forsinket språk blir ofte kartlagt, men erfaring viser at det finnes få konkrete tiltak og de settes ofte inn for sent. Et godt utviklet språk danner grunnlag for vennskap, inkludering og forebygger mobbing.

      Nytenkende virksomhetsleder for barnehage som koordinator
      Prosjektet Se hele meg, som vi har i Eidsberg kommune er et godt eksempel. Det kom i stand gjennom vår plass som porteføljebedrift i Ferd Sosiale Entreprenører. De bidro til at Sparebankstiftelsen Østfold og Akershus ønsket å bruke oss som sosiale entreprenører i deres utdeling av gavemidler i 2015. En kontakt med en nytenkende virksomhetsleder for barnehage sikret oss et møte med styrerne, pedagogiske ledere, ledende helsesøster og familiesenteret i kommunen. Intempo presenterte skissen til det 3 årige prosjektet og at sparebankstiftelsen ville finansiere satsingen. Dette takket faggruppa ja til. Deretter ble avtalene skrevet under og planlegging og gjennomføring av prosjektet kom raskt i gang. Suksesskriteriene i prosjektene er at en koordinator som virksomhetslederen for barnehage i dette tilfellet holder kontakten mellom Intempo som leverandør, de ulike enhetene og mot Sparebankstiftelsen. Utgifter til arbeidstid og lokaler dekker kommunen selv. Intempo følger opp med tre kurs, veiledning av Bravo-sjefene i hver barnehage og holder jevnlig kontakt med helsestasjonene gjennom nettmøter og epost. Denne modellen er spredt til Valle, Bygland og Bykle kommune der Valle Sparebank finansierer et tilsvarende prosjekt. Andøy kommune og Fusa kommune er eksempler på kommuner som investerer med egne midler. Resultatene fra Andøy kommune er for eksempel at PPT melder om markant nedgang av spesialpedagogiske vedtak i 1. og 2. klasse etter tre år med Bravo-leken og generelt fokus på de yngste. I Fusa kommune er Bravo-leken kommet inn som en del av kommunens strategi for god leseopplæring.

      Når tilsvarende prosjekt i andre kommuner ikke lykkes er barrierene ofte knyttet til manglende kjennskap til sosialt entreprenørskap og en ubegrunnet frykt for kommersielle aktører i kommunene. Det kan være manglende forståelse av at aldersgruppen er verdt å satse på – at man heller velger brannslukking i eldre alderstrinn. Det viser seg fremfor alt å være personavhengig i de innledende samtalene med kommuneledelsen.

      Våg å tenke nytt i store kommuner – der bor det tross alt flest barn!
      Det viser seg å være enklest i små og mellomstore kommuner. Store kommuner har vi enda ikke lykkes i. Det er noen ganger en forventning om longitudinelle studier på resultat og effekt fra de store kommunene, men dette er vanskelig å innfri på så små barn og når det er snakk om innovasjon og nye løsninger som skal prøves ut. Bakgrunnsforskningen om hjernen og barns utbytte av allsidig erfaring er lett tilgjengelig derimot.

      Resultatene våre av handler kort fortalt om økt samspill mellom voksne og barn, stor iver og læreglede, vi ser barn med bedre kommunikasjonsferdigheter, det rapporteres om tidlige lesere og reduserte utgifter til spesialpedagogikk i skolen. Oppsummert er Bravo-leken bra både for barna og for lokalsamfunnet!

      Kontakt gjerne Eidsberg kommune v/ virksomhetsleder Anne Beate Leistad Sparebankstiftelsen Østfold og Akershus v/Just Erik Næss eller
      Intempo v/Heidi Aabrekk .

      1. Ideen var å gi en marginalisert og ensom gruppe mennesker et tilbud på dagtid. Vi ønsket å gi rusavhengige et tilbud med fysisk aktivitet basert på teamkultur.
        Vi så et behov for meningsfylt aktivitet hvor spillerne kunne oppleve mestring.
        Problemet/utfordringen var at deler av målgruppen ikke hadde aktivitet som de opplevde som meningsfylt. Gjennom Gatelagene oppleves mestring. Mestring over tid gir økt livsgnist og livskvalitet.

        På en brukerkonferanse i regi av RIO (rusmisbrukernes interesseorganisasjon) utfordret RIO salen til meningsfylte dagtilbud for rusavhengige. Et tilbud som kunne være med å bygge nettverk.
        Gründer, Morten Nyborg, kontaktet Fredrikstad fotballklubb. De ble enig om at dette gjør vi. Videre kontaktet han Nav sammen med klubb. NAV mente at dette var en god ide og at de ville være med. NAV hadde ikke lovverk til å gi tilskudd til prosjektet og det hele holdt på å strande. Da kontaktet gründer private og fikk napp hos Ferd. De dro tilbake til kommunen og laget en prosjektgruppe bestående av NAV, rusomsorgen, RIO, ansvarlig for helse og sosial i kommunen og Fredrikstad FK.
        Så startet gatenær rekrutering som innbefattet varmestuer, gatemagasin, feltpleie for å få på plass lag i Fredrikstad.
        Gatelaget holdt på i Fredrikstad i 2 år, dette med sterk frustrasjon i forhold til bevilgninger, gründer jobbet ulønnet i 2 år.
        RIO holdt ny brukerkonferanse, hvor Bærum kommune deltok. Etter konferansen ønsker Morten Skauge og Siv Wikan møte med Rio og de som hadde dratt i gang Fredrikstad.
        Gründer og RIO hadde møte med Bærum kommune. Bærum var offensive, Stabæk starter lag. Gründer får videre kontakt til nasjonalt nivå – Jan Tore Sanner og Bent Høie. Flere klubber kommer til.

        Fotball er tydelige og synlige, klubbene er flaggskip i byene. Veldig mange har et forhold til det lokale fotballaget , også vår målgruppen. Erfaringene med kommunene har vært ymse. Bidraget har i hovedsak vært personlige ressurser innenfor rusomsorgen og dessverre i for liten grad frie økonomiske midler.

        Hindringer er at økonomien er låst i besatte offentlige stillinger. Barriere kan være at vi har en ny tilnærming som ikke er kjent eller har faglig forankring. Dette går letter nå da kommunene kontakter neste kommunen og forklare prosjektet.

        Fra Gatelagene kan andre lære at en må være åpen for nye tilnærminger og bruke flere av samfunnets resurser. At en må tørre å gå nye veier, være modig nok med respekt for medmennesker og utfordre de etablerte tilbud i de ulike lokalsamfunn sammen med f.eks idrett. Det gjør heller ingenting at det offentlige kan løpe litt raskere i takt med det private initiativ.

  5. Hei, Gatelagene organisert gjennom Fotballstiftelsen vil gjerne være med i Kokeboka.
    Gatelag er et lavterskeltilbud for rusavhengige på dagtid. Fotballklubber i de øverste divisjonene driver lagene og Fotballstiftelsen organisere sentralt. Aktiviteten er trening 2-3 ganger i uken, hvor spillerne får låne klær og utstyr. Spillerne får mat i forbindelse med treningene. Lederne/trenere i klubbene jobber sammen med kommunen i forhold til utfordringene den enkelte spiller har. Klubbene samarbeider med kommunene i forhold til rusomsorgen, behandling, NAV og andre. Gatelagene er blitt et supplement i ettervernet til behandling.
    Målet er å bedre livskvaliteten gjennom felleskap og fysisk aktivitet. Når spillere har holdt seg stabilt rusfri og møter på treningene jobber klubben og kommunen med å få dem i arbeidstrening og etter hvert i ordinært arbeid.
    Vi har mellom 130 – 190 rusavhengige i fysisk aktivitet hver uke, 16 spillere i arbeidstrening og rundt 10 spillere har kommet seg i ordinært arbeid.

    Disse fotballklubbene og kommunene er med i 2016, Fotballstiftelsen jobber med å rekruttere flere.
    Fredrikstad fotballklubb – Fredrikstad kommune
    Stabæk Fotball – Bærum kommune
    Asker Fotball – Asker kommune
    Vålerenga Fotball – Oslo kommune
    Viking Fotballklubb – Stavanger kommune
    FK Haugesund – Haugesund,
    SK Brann – Bergen kommune
    Sandefjord fotball – Sandefjord kommune
    IK Start – Kristiansand kommune
    Lillestrøm SK – Skedsmo kommune
    Strømsgodset IF – Drammen kommune
    Odd Ballklubb – Skien kommune

  6. Hei,

    Vi har fått til et samarbeid med Laget og KOM-gruppen, bydel Grünerløkka. Kort forklart starter vi en cateringdrift på kjøkkenet til voksenopplæringen. Vi bruker vår erfaring fra bransjen for å forbedre og utvikle opplæringen av elevene. Målet er at alle elevene skal få enda mer relevant opplæring i bransjen sånn at de kommer seg ut i fast jobb. I samband med prosjektet åpner også et nytt café i lokalene til Deichmannske Biblioteket Løkka. Her skal unge som står utenfor arbeidslivet jobbe, og læres opp, for å komme sig inn i restaurantbransjen.

  7. Foreningen Mikrofinans Norge – Skaperstedet har sammen med Oppgård Kommune og Heartspace Kunstnerteam stått for bygging av skulpturen «Hjerterom» i Generasjonsparken på Kolbotn.
    En partnerskapsavtale mellom Mikrofinans Norge og Oppegård Kommune lå som grunnlag for samarbeidet.
    Oppegård kommune har bygget fundamentet til skulpturen, og er med som finansieringspartner. Kommunen har bidratt på mange måter ellers gjennom hele prosessen, både i planlegging og gjennomføringsfase. Avduking sto vi for sammen – ca. 300 var til stede. Foreningen har hatt prosjektlederansvar og har engasjert Kunstnerisk leder og alle andre medarbeidere. Mange frivillige har bidratt. 340 personer fra befolkingen har deltatt i prosessen. Mange sponsorer fra næringslivet har bidratt med utstyr, materialer, rabatter etc. Skulpturen har bidratt til oppdrag for kunstnere, ringvirkninger i lokalsamfunnet, mer samhold på tvers av generasjoner, nasjonaliteter etc. og har blitt et nytt møtested i kommunen.

  8. Hei, følg oss gjerne i vårt første samarbeid med off. sektor.
    Vi har nettopp inngått spennende samarbeid med Bydel Nordre Aker, som har ca 50.000 innbyggere.
    Moving Mamas AS beveger innvandrerkvinner som vil jobbe og arbeidsliv/næringsliv nærmere hverandre på utradisjonelle måter. MM er et stoppested på reisen inn i norsk arbeidsliv. Mamas får en arena for å bygge nettverk og forståelse av arbeidslivet, herunder både skrevne og uskrevne regler.
    BNA er den første fra offentlig sektor som åpner døra for oss og inviterer oss til å være samlokalisert i bydelshuset i Nydalen. MM vil gi prioritet til kvinner fra BNA, fortrinnsvis kvinner/nyankomne flyktninger fra Introduksjonsprogrammet.

      1. Moving Mamas AS og Bydel Nordre Aker er helt i starten av et samarbeidsforhold. Det jeg vil trekke frem her i kokeboka er betydningen av at jeg som sosialentreprenør fant en PERSON, nemlig den personen som nylig hadde gått inn i en ny stilling som Innovasjonsdirektør i bydelen. Det er helt nødvendig å kunne forholde seg til en PERSON, ikke et helt system. Den, og etterhvert de, ivrige personene som tar eierskap til samarbeidet med en sosialentreprenør vil så kunne finne frem i sin interne jungel, og koble på de rette kollegaer og avdelinger. Det hadde ikke jeg verken tid eller ork til, så da hadde det ikke blitt noe samarbeid.
        Nå har vi blitt ‘samboere’ – det vil si at Bydelen har åpnet døra for at Moving Mamas sine innvandrerkvinner skal ha våre pop up arbeidsplasser hos dem i 3 til 6 måneder. Det å bo sammen på jobben er en fantastisk mulighet til å jobbe frem de gode løsningene, sammen. Vår felles agenda er å jobbe på en ny og bedre måte med innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet. Det at mor får muligheter, inntekt og arbeid har store positive ringvirkninger.
        Min erfaring som sosialentreprenør er at det er viktig å avgrense hva du ønsker at din offentlige partner skal ta stilling til. Det er ikke ulyst eller uvilje, men det kan være vanskelig for de på innsiden av systemet å se hvordan man kan få til noe nytt uten å bryte noen gjeldende regler. Og vi sosialentreprenører ønsker jo ikke å bryte regler, men kanskje etterhvert snakke om hvordan dysfynksjonelle regler kan endres til noe som funker bedre.
        Jeg har genuin tro på at vi alle ønsker å gjøre jobben vår best mulig, og å være med på ting som har ønsket effekt. Alle arbeidsplasser og ledere, både offentlige og private, bør heie på nysjerrighet og nye forslag, og ha toleranse for å gjøre feil, noe som er uunngåelig når man prøver ut nye ting. Da blir det lettere å åpne opp for oss rare sosialentreprenører, og være med på jakten etter de gode løsningene for fremtiden.

  9. Hopeful er organisasjon som driver arbeidstrening for ungdom som har falt utenfor samfunnet grunnet bl.a. psykiske lidelser og rus. Ungdommene som kommer til oss trenger mer enn et push over en kortere periode hos NAV for å gå direkte ut i det ordinære, men føler seg på den andre siden ikke hjemme i en attføringsbedrift. De står langt fra ordinært arbeidsliv/utdannelse. Det er en uprioritert målgruppe som faller mellom alle stoler. Arbeidstreningen foregår på vår mestringsarena, Hopeful-butikken, som nå utvikles til å bli en kunstkafé for beboere og turister i Kristiansand i samarbeid med både etablerte og anerkjente, samt unge og lovende kunstnere. Vi har fått et kvalitetsstempel gjennom samarbeidet med NAV, Sørlandet sykehus, DPS Solvang – psykisk helse og FACT som i dag sender ungdommer til oss på arbeidstrening. Vi følger opp ungdommene i fellesskap og finner de beste løsningene for hver enkelt.

      1. Det er et stort samfunnsproblem at så mange ungdommer faller utenfor arbeidslivet. Det er svært viktig å gi denne gruppen mulighet til å bidra aktivt inn i samfunnet gjennom konkret arbeidsinnsats. Samfunnet har ikke råd til å miste denne arbeidskraften som de unge representerer. Alle mennesker har et potensiale som samfunnet har behov for. Her ønsker vi å bidra for å bekjempe «utenforskap» og fattigdom. «Tilbake på sporet», vårt hovedprosjekt, retter seg hovedsakelig mot ungdom i alderen 18-30 år som har falt utenfor samfunnet av ulike grunner som bl.a. rus og psykiske lidelser. Ungdommene som kommer til oss trenger mer enn et push over en kortere periode hos NAV for så å gå direkte ut i det ordinære, men føler på den andre siden at de ikke hører hjemme i en attføringsbedrift. Det er en uprioritert målgruppe som faller mellom alle stoler og som mangler tilbud.

        Vi har opplevd og opplever flere utfordringer som sosial entreprenør:

        1.”Å sitte på hver sin tue”
        Mange jobber mot samme mål, men alene. Mange er redde for å miste tilskudd ved å dele tilskudd. Ved å våge å samarbeide, og være villige til å dele, kan vi skape mer mangfold og kvalitet i tilbudet som vil øke sjansene for å lykkes.
        Kristiansand kommune har bidratt gjennom kommunens legatfond, men vi forsøker årlig å komme inn i det kommunale budsjettet. Det har ikke vært rom for nye initiativtakere de siste årene. Uten slike åpninger satses det ikke på innoverende tanker og samfunnsaktuelle initiativ.

        2.Å være ”for mye” – ”Andersens frukt og data”
        Å starte som organisasjon/sosial entreprenør fremfor å starte prosjekt alene er økonomisk utfordrende, da det er enklere å få prosjektmidler enn driftsmidler. I tillegg har vi satt til live mange ideer og ulike prosjekter, som har gjort det vanskelig å beskrive Hopeful i én setning. Det ville antakelig vært enklere å identifisere seg gjennom ett enkelt prosjekt, og heller utvide etterhvert når bildet av organisasjonen er satt. På den annen side har vi fått utvidet vårt fokus til både forebygging og (re)habilitering, noe vi mener bør gå hånd i hånd.

        3. Å håndtere misforstått taushetsplikt
        Vi har opplevd en misforstått taushetsplikt i samarbeid med både NAV, Sørlandet Sykehus og andre samarbeidspartnere. Det er helt avgjørende for resultatet med gode, ærlige og åpne dialoger, samt et felles fokus på det beste for ungdommen. Hopeful har hele veien svart med non-complementary behaviour og vi har etterhvert blitt møtt med den samme åpenheten og velvilligheten til å samarbeide.

        4.Å jobbe mot strømmen
        Å være ny og starte noe fra ingenting for en gruppe som samfunnet ser på som ”lost case” er svært utfordrende. Det må en holdningsendring og et spleiselag til for å nå de store målene om å få denne gruppen opp og frem. Det gjøres kortsiktige valg hvor man uføretrygder ungdom som trenger tid, oppbygging og trening, men som har alle muligheter. Det er ingen tvil om at det er en samfunnsmessig gullgruve å satse på denne gruppen; foruten om den tapte verdiskapingen, betaler velferdssamfunnet ut mangfoldige kroner i AAP, uførepensjon, samt til psykiske helsetjenester, rusomsorg m.m. Gjennom å bygge opp ungdommene og gi de verktøy i tråd med tankene om ”recovery” og ”empowerment”, vil slike kostnader minskes og i beste fall for mange opphøre til fordel for egen lønn. Vi må tenke langsiktig og helhetlig sammen for å jobbe mot bærekraftige, varige løsninger.

  10. Atlas Kompetanse er en sosialentreprenør som har utviklet skole- hjem kurs for foreldre med kort botid i Norge. I Norge er skole- hjem samarbeid viktig, men det er foreløpig satt inn få tiltak for å informere om dette til nyankomne familier. Vårt mål er at barn skal oppleve en helhetlig støtte gjennom skolegangen, som vil styrke den sosiale og faglige utviklingen.

    I dag har vi et samarbeid med skoler i Oslo og Akershus, og med Bydel Nordstrand i deres levekårssatsning. Vi ønsker å få til et samarbeid med flere bydeler og kommuner i 2017. Se http://www.atlaskompetanse.no for mer informasjon.

  11. Rapp er et digitalt verktøy oppfunnet av Recovery Kompetanse. Vi samarbeider med Klepp Kommune, KORFOR (kompetansesenter for rusmiddelforskning i helse vest) og Lyse med å utvikle dette produktet. Rapp er en app som med et trykk skal sette avsender i kontakt med tre personer (Recovery Kompetanse vil alltid være klar til å svare dersom ingen av de tre, som kan være likemann, venn, familie kan).
    Rapp kan benyttes når avsender er i «trøblete» situasjoner. Klepp komune er prosjekteier og har det administrative ansvaret for prosjektet.

  12. Folkelig er en sosial entreprenør utvikler verktøy for lokalt folkehelsearbeid, med mål om å gjøre det enklere og litt mer folkelig å ta vare på helsen sin. Vi har fokus på nærmiljøet som arena og gjør helsefremmende aktiviteter tilgjengelig for folk der de bor.

    Vi samarbeider blant annet med kommune og skole/FAU om Smaksverkstedet, et etterskoletidsprogram med mål om å skape matglede og matkompetanse for barn og unge. Siden 2013 har vi holdt kurs for barn og unge i 15 ulike nabolag omkring Bergen, og tester for tiden ut en modell for skalering til flere kommuner.

  13. Hei. Litt seint men håper vi fortsatt får muligheten :). DiamondCare Norge AS er en sosial entreprenør som holder til i Sandefjord (Sandefjord kommune). Vi jobber med å profesjonalisere bilpleiebransjen (en noe rufsete bransje) og vi gjør dette ved å bruke arbeidslivet som opplæringsarena. Vi gir ungdom som er opptatt av bil og bilpleie en kvalifisering ut i arbeidslivet. Med tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har vi utviklet en sertifisering innenfor bilpleieyrket, og med hjelp av verktøyet vårt, Diamondbrite lakkbeskyttelse, så bygger vi samarbeid med merkeforhandlere i bilbransjen og gir kandidatene våre en mulighet til å dyrke gløden for det å holde på med bil. Dette åpner for muligheter for bilforhandler, bilpleier og alle de som eier en bil. I går (20.09.2016) åpnet vi vårt første bilpleie- og opplæringssenter i Sandefjord. Vi samarbeider med over 150 bil/MC/Caravan/båtforhandlere i Norge og 23 forhandlere i Sverige.

  14. Hei!

    Vi i Kjør for livet har blitt utfordret på å komme med innspill her på bloggen, da vi etterhvert begynner å bli en relativt «moden» #sosent, og etterhvert har erfaringer med det offentlige som tjenestekjøper.
    Jeg limer inn dokumentet som vi har sendt inn:

    Kjør for livet tilbyr et tilpasset fritidstilbud for ungdom i utenforskap, gjennom flere programmer. Dette er ungdom som ikke finner seg helt til rette, og ofte har rett på tiltak gjennom barnevernet. Gjennom å delta i ett av våre programmer, klarer vi å holde ungdommene i skole i minimum ett år lengre enn referansegruppen (DNV GL) – og får ungdom til å bli sett, føle mestring og tilhørighet.

    En driftsavtale med en kommune, kommer ofte i stand gjennom at fagenhet (SLT /Barnevern) i en kommune, søker etter effektive tiltak for målgruppen. Da inngås en driftsavtale på 12. mnd – som sikrer en forutsigbarhet ovenfor ungdommene i tiltaket – og ikke minst, at tjenestekjøper får opplevd ett leveranseårshjul med ukentlige logger, månedlige fagrapporter – og vår årlige samfunnsnytteanalyse fra DNV GL. Etter ett år, går avtalene over til tidsubestemte driftsavtaler, og kvalitet i leveransen blir avgjørende for at disse avtalene løper.

    I tillegg til en slik faglig inngang, har vi ofte kontakt fra politisk ledelse i en kommune, som gjerne har opplevde Kjør for livet i en referansekommune – og vil se om det er mulig å få i stand en slik tjeneste i sin kommune. Felles er, at behovet for ungdomstiltak er dokumentert – og da starter arbeidet vårt inn mot formannskap og kommunal beslutningsmyndighet. Selv om førstekontakt er politisk, vil vi raskt koble på kommunens fagenhet (Barnevern) i prosessen mot en avtale, da det er her den viktige faglige forankringen må etableres for å få en varig driftsavtale, etter de første 12 mnd.

    Eksempelkommuner: (Ulike kontaktpersoner innad i kommunen, i disse fire eksemplene)
    Selbu (SLT koordinator), Åfjord (Ordfører), Os (Meistringsteamet), Vestnes (Barnevernet).

    I kommuner med Kjør for livet etablert, er det viktig at vi har ”lokalt eierskap”. Det kan være gjennom SLT, barnevern, politisk ledelse eller andre fagteam som ”Meistringsteamet” i Os kommune er et godt eksempel på. Dette sikrer god forankring og struktur på deltagerutvelgelse, oppfølging, rapportering og kvalitetssikring, og gir Kjør for livet god anledning til å bli et varig tjenestetilbud i kommunen.

    Relevante barrierer for oss som sosial entreprenør, er generelt sett at vi svarer ut utfordringer det offentlige har, med nye løsninger. Ofte er dokumentasjon en utfordring for slik innovasjon. I Kjør for livet, løste vi dette i 2014, da vi fikk et operativt godt samarbeid med DNV GL (Veritas) – som både på individnivå og kommunalt nivå, dokumenterer tilført samfunnsnytte. Samtidig loggfører daglig våre veiledere arbeidet på individnivå og dokumenterer ovenfor tjenestekjøper, resultatoppnåelse opp mot individuell tiltaksplan.

    Ett råd til kommunen som tjenestekjøper, er å tørre å ”tenke utenfor boksen”. Vurder nye innovative løsninger, presentert fra bl.a sosiale entreprenører. For oss som en slik tjenesteleverandør, må vi forstå behovet for tjenestekjøpers dokumentasjonskrav, og tidlig forsøke å imøtekomme dette slik at vi sammen kan spille hverandre gode og på den måten oppnå en betydelig større samfunnseffekt.

    Kjør for livet er en tjenesteleverandør nå med driftsavtale med 29 kommuner fordelt på 10 fylker. Gjennom sterkt fokus på kontinuerlig rapportering og dokumentasjon, har vi tidsubestemte samarbeidsavtaler med tjenestekjøper. Dette stiller høye krav til gjennomføring og dokumentasjon. I tillegg har Kjør for livet en årlig samfunnsnytteanalyse utført av DNV GL (Veritas) rundt arbeidet i organisasjonen, som dokumenterer prissatt og ikke prissatt samfunnseffekt på individnivå og for hver enkelt kommune som tjenestekjøper.

  15. Samskapt innovasjon gjennom fag- og tjenesteutvikling

    – For oss har innovasjon blitt en naturlig del av måten vi tenker og jobber på. Siden samfunn, kultur, politiske og organisatoriske forhold, og også innbyggernes behov, er i kontinuerlig endring, må også vi som tjenesteleverandør være i en kontinuerlig utviklingsprosess, sier Ann Kristin Tveøy, leder i Nav Nordstrand. Nav Nordstrand har i dag et omfattende samarbeid med sosiale entreprenører, og driver innovasjon med sosiale entreprenører som utviklings- og samarbeidspartnere.

    Kostratall viser at Bydel Nordstrand ikke scorer blant de dårligste på levekår, og bydelen har mange med god økonomi blant sine 49.000 innbyggere. Men bydelen har også mange levekårsutsatte, fattige barnefamilier. En gjennomgang viser at Nordstrand pr. desember 2015 har 93 ektepar og 91 eneforsørgere som mottar sosialhjelp. I disse familiene er det 283 hjemmeboende barn. Minoritetsandelen i bydelen var på 17 % – noe som betyr 8160 innbyggere med minoritetsbakgrunn. Andelen er økende.

    Behov for tjenesteutvikling for utsatte innbyggere
    Nav Nordstrand er bevisst på at det i bydelen finnes mye skjult fattigdom, og hvilke omfattende konsekvenser fattigdom får for barna det gjelder, både i oppvekstfasen og senere i livet.

    Med viten om dette, tok Nav Nordstrand initiativ til et større fagutviklingsarbeid for å utvikle et tilbud på tvers av tjenestene. Utviklingen av helhetlige, smidig og samtidige tjenester for denne innbyggergruppen er av avgjørende betydning her og nå, og forebygger samtidig de mer langsiktige konsekvensene av dårlige levekår. Målet er dermed både å avhjelpe familier som lever under levekårspåkjenninger i dag, og samtidig snu den negative utviklingen og redusere konsekvensene i fremtiden.

    En praktisk tilnærming
    Nav Nordstrand iverksatte høsten 2015 et omfattende fag- og utviklingsarbeid knyttet til lavterskeltilbud for barnefamilier med behov for sammensatt bistand. Det skal utvikles en kapasitetsfremmende tjenestestruktur på tvers av de ulike tjenester, med fokus på familiens levekår som helhet. Arbeidet skal bidra til utvikling av en tjenestemodell som gir den enkelte familie en helhetlig, samtidig og innbyggerorientert bistand, både for de voksne, de unge, og for barna i familien.

    – Tilnærmingen til utvikling av moderne metoder og modeller i vår sektor må være løsningsfokusert og handlingsorientert, basert på innbyggernes faktiske behov, og inkludere deltakelse fra både innbyggere og fagfolk. Vi lærer og utvikler gjennom praksis, og medarbeidernes økende entusiasme, tilstedeværelse og økt kompetanse bygger kultur og nye strukturer, forteller Tveøy.

    Utviklingsarbeidet foregår på ulike nivåer
    Akse 1: Fagutvikling
    Akse 2: Samskapt tjenesteutvikling
    Akse 3: Ledelse
    Akse 4: Organisasjonsutvikling
    Akse 5: Innbyggermedvirkning og behovsdrevet innovasjon

    – Fra et ledelsesperspektiv, er det spesielt verdifullt å arbeide side ved side med en kvalifisert partner når nye metoder og modeller blir diskutert, utprøvd, evaluert og formet. Partnerskapet vi har med vår utviklingspartner KREM er kostnadseffektivt. De hjelper oss å effektivisere og forenkle våre utviklings- og omstillingsprosesser sammen med oss, og tilrettelegger for at vi i større grad også samarbeider med frivillig sektor. KREM bidrar til organisatorisk og faglig utvikling, ved siden av den pågående praktiske bistanden i vår hektiske og ofte utfordrende arbeidshverdag, sier Tveøy.

    Konkrete tiltak
    Inntil nå er det utviklet ramme og retning for arbeidet, og konkrete tiltak er iverksatt. Det første tiltaket som ble etablert var en lavterskel familiehjelptelefon. Telefontjenesten kanaliserer og koordinerer henvendelser fra bydelens innbyggere, som har bekymringer for barn og unges levekår. Telefonen gir mennesker som har kontakt med barn og unge gjennom sitt daglig virke muligheten for direkte kontakt med den koordinerende enheten i lavterskel familiegruppen.

    I februar 2016 ble det avholdt en levekårskonferanse for å øke bevisstheten og kunnskapen om levekårsutfordringer blant bydelens mange ansatte – Nordstrandskonferansen 2016. http://www.krem-norge.no/nordstrandskonferansen-17-februar-2016/ Deltakerne var ansatte fra de ulike tjenestene i bydelen, politikere, representanter for frivilligheten, og ansatte i Oslo kommune og andre bydeler. Deltakerne ble gjennom rundborddialog invitert til å dele innspill til løsninger. Dette er tatt med inn i utviklingsarbeidet. Nordstrandskonferansen var også startskuddet for en sterkere og mer organisert mobilisering av bydelens frivillige organisasjoner, og gjennom dette også lokalsamfunn.

    I løpet av perioden har det vært systematisk innsamling og kartlegging av systembarrierer, der saksbehandlere i Nav har synligjort utfordringer og hindringer de møter i eget system.

    – Gjennom å avdekke systembarrierer oppdaget vi at det finnes et mer eller mindre synlig handlingsrom. Det er et lederansvar å synliggjøre og åpne rommet så faget og fagpersonene kan virke, og dermed ta eierskap til resultatene sine. Det fremmer ansvar, engasjement og øker fagkompetanse, forteller Tveøy.

    Det har vært fokus på å skape naturlig samarbeidsarenaer for praktisk oppgaveløsning på tvers av hjelpeapparatet. Det er etablerte et tverrfaglig team for vanskelige saker, saker som ikke er løst innenfor eksisterende rammer, bestående av enhetsledere. Det er opprettet et familieteam i Nav som består av både saksbehandlere og oppfølgere. Teamet har ukentlige møter hvor løsninger drøftes og saker løses fortløpende.

    Det er etablert og gjennomført læringslaboratorium som en fast arena for saksdrøfting mellom Nav, sosiallærere og skolehelsetjenesten, og mellom Nav og barnevern. Det er gjennomført en pilot på mentorprosjektet, et frivillig mentortilbud til bydelens innbyggere – og det er skapt samarbeid med frivillig sektor lokalt, med fokus på lokalmiljøutvikling knyttet til nyankomne flyktninger.

    – Utvikling er blitt en helt naturlig konsekvens av arbeidet vårt. Når vi møter hverandre, kan vi sammen ta grep, beslutte og iverksette. Vi har nå flere eksempler på at vi under møter og samlinger har omgjort innhold og rutiner, endret strukturer og besluttet ny praksis. Dette er effektivt og gjør at både ansatte og ledere opplever å nå frem med sine observasjoner og endringsforslag. De ansatte erfarer utvikling i praksis, blir en del av løsningen, tar eierskap og ansvar, fortsetter Tveøy.

    I tillegg er Atlas kompetanse trukket inn i levekårssatsningen for å bedre samarbeidet mellom skole–hjem, og tilføre kunnskap som gjør det mulig å bygge nye og hensiktsmessige strukturer. Ingrid Blessom er engasjert for å yte psykologisk behandling til psykisk syke som har fått avslag på søknad om behandling ved DPS. MERK Norge er involvert i arbeidet med unge. MERK Norge bringer med seg kunnskap om målgruppen og har en særegen posisjon. Knack AS er sammen med A3-teamet involvert for å forsterke Navs kommunikasjon med samarbeidspartnere og målgrupper.

    Nav på Nordstrand er i dag mer proaktive, ønsker å være en samarbeidspartner, og å bidra til at de gode, helhetlige løsninger skapes så tidlig som mulig.

    Nødvendige rammer for arbeidet
    Nav Nordstrand har valgt en målgruppeorganisert modell, og har dermed øremerkede ansatte som har oppfølging av familier som sitt område. På Nav Nordstrand gir denne organisering hyppige repetisjoner av arbeidsoppgaver på området, og bidrar til økt fagkompetanse. Gjennom at de ansatte blir trygge og kompetente i sine roller, økes deres kompetanse i å gå i konstruktive, positive dialoger med sine brukere.

    Utviklingsarbeidet er tverrsektorielt og flerfaglig sammensatt, og forankret. 360-graders fokus medfører at dette blir en del av en naturlig arbeidsform. En innovasjonsøkologi etterstrebes i arbeidet. Det betyr at erfaringer som gjøres, bringes tilbake til tjenestene på en systematisk måte gjennom teamet, som samlet sett søker å løse utfordringene løpende, og samtidig utvikle et system og en mer varig struktur for løsningsmønstrene.

    Utviklingsarbeidet er forankret i bydelsdirektørens ledergruppe. Styringsgruppen ledes av enhetsleder ved Nav og består av barnevern, barnehageledere, helsestasjon, familieteam og forebyggende tjenester. Arbeidsgruppen består av ansatte og ledere fra Nav, helsestasjonen, familieteamet og de eksterne samarbeidspartnerne. I tillegg er navngitte kontaktpersoner i andre tjenester på tilkallingslisten ved behov.

    Arbeidet er en implementert del av tjenestens daglig virksomhet i samarbeid med andre bydelsaktører – ikke et prosjekt som utvikles på siden av ”vanlig drift”. Effektfulle metoder og lure grep tas i bruk underveis, og implementeringen skjer dermed fortløpende.

    Utviklingsarbeidet er delfinansiert av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeidet ledes av Nav Nordstrand i samarbeid med utviklingspartneren KREM, og utvikles med samfunnsforsker Karin Gustavsen som ressursperson.

    ¬– KREM bringer inn erfaringer og løsninger som er annerledes og nye for oss, med deres mangfoldige erfaring og tverrfaglig kompetanse. For oss betyr dette tilgang til relevante ressurser og nettverk, kunnskap om vellykket innovasjon fra andre områder og bransjer, og en bredere inngang til innovasjon og utvikling. Siden vi leverer innbyggerrettede tjenester, må utvikling være en kontinuerlig prosess, der vi alltid er på jakt etter bedre og mer effektive løsninger, avslutter Tveøy.

    Partene i partnerskap på tvers
    Hovedmålgruppen for utviklingsarbeidet er barnefamilier og unge med levekårsutfordringer i bydelen. De involverte i det samskapte utviklingsarbeidet i Bydel Nordstrand, med arbeidsnavnet ”Nordstrandsmodellen lavterskel», er alle parter i bydel Nordstrand som har barn og familier som sitt virkefelt (helsestasjonen, skolehelsetjenesten, utekontakten, familieteamet, barnehagene, skolen, barneverntjenesten og Nav Nordstrand).

    Ekstern utviklingspartner er KREM, som i tillegg til egen fagkompetanse også bringer inn annen relevant kompetanse fortløpende. I dag er sosiale entreprenører som Atlas Kompetanse og MERK Norge, Knack AS og Ingrid Blessom en del av innovasjonsøkologien. Samfunnslaboratoriet ved Karin Gustavsen er ekstern ressurspartner i utviklingsarbeidet.

    De eksterne aktørene
    KREM
    KREM er en samfunnsinnovatør, brobygger og utviklingspartner for kommuner i Norge, og utvikler gjensidige partnerskap mellom målgruppene; innbyggerne, ansvarlige aktører, næringsliv, akademia, forskere og sosiale entreprenører og innovatører. http://www.krem-norge.no

    Samfunnslaboratoriet AS
    I dette arbeidet har Karin Gustavsen vært en ekstern ressurspartner og medutvikler. Hun driver Samfunnslaboratoriet som hovedsakelig har sitt virkeområdet innenfor feltet oppvekst og levekår. Virksomheten tilfører kunnskap gjennom foredrag, og driver ulike former for utviklingsarbeid gjennom prosjekter og aktiviteter.

    Atlas Kompetanse AS
    Atlas Kompetanse er en sosial entreprenørskapsbedrift og et ideelt as, som jobber med å utvikle løsninger ved bruk av nye metoder i integreringsfeltet. Atlas Kompetanse tilbyr tjenester innen barnevern, arbeidskvalifisering og skole-hjem-samarbeid. http://www.atlaskompetanse.no

    MERK Norge AS
    Selskapet er etablert av de unge selv, og utviklet sammen med unge i målgruppen. Selskapet er et ideelt AS, er prosjektorganisert og opptatt av målgruppedrevet innovasjon. MERK Norge samskaper flere veier til lønnet arbeid for unge fra 18 til 35 år, og har spesialisert seg på å løfte fram og videreutvikle mer eller mindre synlige talenter, ressurser og kunnskap hos de unge. Kundene er samfunnsbevisste og innovative bedrifter, kommuner og Nav-kontor. http://www.merkrekruttering.no/www.merk3.no

    Ingrid Blessom
    Er engasjert for å imøtekomme behovet for utredning og behandling av mennesker som ikke får dette gjennom det ordinære hjelpeapparatet. Hun er gründer og jobber også ved Institutt for klinisk sexologi og terapi.

    Knack AS
    Anniken Grundt er journalist og gründer av kommunikasjonsbyrået Knack AS. Hun leverer strategiske og operative kommunikasjonstjenester som fremmer samfunnsansvar og sosial verdiskapning. Hun er prosjektleder i A3-teamet, og er involvert i utviklingsarbeidet for å styrke kommunikasjonen mellom samarbeidspartnere på tvers, og mellom det offentlige og innbyggerne. http://www.knack.no

    Et praktisk eksempel fra Nordstrand

    I teksten under beskriver tiltakskonsulent og prosjektleder i Jobbsjansen Rosanna Sevan, et eksempel på hvordan vi samskaper og arbeider på tvers av bydelens tjenester og tilbud på Nordstrand.

    Case fra Lavterskel familiehjelp i Bydel Nordstrand

    En sosiallærer ved en av bydelens barneskoler har en bekymring rundt et barn, og er usikker på hvor hun kan henvende seg. Den aktuelle familien består av en enslig mor som ikke snakker norsk og som står uten arbeid. Hun har to jenter i barne- og ungdomsskolealder. Den eldste jenta utagerer i timene, gjør ikke lekser og går glipp av mye undervisning. Skolen opplever at det er utfordrende å få kontakt med og følge opp mor.

    Skolen har ikke mistanke om omsorgssvikt og velger å ta kontakt med Lavterskel familiehjelp telefontjenesten. Sosiallæreren ringer lavterskeltelefonen, som betjenes av kompetente familiekonsulenter på Nav. Da mor ble presentert for prosjektet Lavterskel familiehjelp, ga hun sosiallæreren samtykke til å dele informasjon om familiens situasjon i forbindelse med en henvendelse til telefontjenesten.

    Familiekonsulenten som tar imot saken, drøfter saken med sosialentreprenøren Atlas Kompetanse. Atlas Kompetanse er engasjert av Nav, blant annet for å bidra til å bygge opp kompetanse for bedring av skole-hjem-samarbeidet. Å skape en tillitsfull relasjon i trygge omgivelser er selve grunnlaget for den uformelle og frivillige lavterskelhjelpen til familier. En av konsulentene fra Atlas kompetanse snakker morens morsmål og bekrefter over telefonen at vi kan besøke henne dagen etter. Vi starter med et hjemmebesøk til familien for å bli kjent med mor på hjemmebane, slik at hun selv kan få definere hvor skoen trykker. For mange familier, vil hjemmebesøk ufarliggjøre tjenestene. Det kan oppleves som mindre stigmatiserende og vi får presentert oss som «bydelen».

    Hjemme forteller mor om utfordringene med trang økonomi, aleneomsorg for to jenter, der ett av barna har spesielle behov. Vi lytter til mor, anerkjenner hennes ståsted og kartlegger behovene, samtidig som vi får innsikt i hvor hun mangler kunnskap om vårt offentlige system. Hun opplever det frustrerende å skulle navigere i et system når hun ikke kjenner til tilbudene og heller ikke snakker norsk. Jenta som går på spesialskole opptar mye av mors tid og ressurser, som fører til at den andre jenta i ordinær skole ikke får den oppfølgingen hun trenger. Mor ønsker hjelp til å søke om en støttekontakt og en avlaster. Hun ønsker også å utvide nettverket sitt, bli kjent med flere kvinner i bydelen og snakke mer norsk.

    Mens skolen opplever en maktesløshet fordi de ikke kommer i posisjon til mor, er mor på sin side frustrert fordi hun ikke føler seg hørt eller forstått, og opplever å ha for mange tjenester å forholde seg til. Konsulentene fra Atlas og Nav lager en handlingsplan for familien sammen med mor. Vi kontakter de ulike tjenestene i bydelen slik at bistanden blir koordinert og vi deltar på ansvarsgruppemøter for det yngste barnet med spesielle behov. I tillegg har vi fortløpende møter på skolen der det eldste barnet går.

    Atlas og Nav legger sammen fram mulige tiltak som kan være aktuelle for familien. Vi tar på oss den koordinerende rollen, og gjennom tett kontakt med familien lykkes vi med å informere om hvordan vårt system kan bidra, og om øvrige tjenester. Ett av verktøyene vi bruker i samtale med mor er å tegne opp et oversiktskart og en tidslinje over samarbeidet. Andre gode grep er at alle instanser presenterer seg på møtene vi deltar på, slik at mor og skolen gradvis får en oversikt over hvem som er involvert, og blir kjent med relevante tjenester. Språklige barrierer har vært et hinder i kommunikasjonen mellom skolen og mor. Gjennom den nye formen for samhandling får skolen utviklet sin flerkulturelle kompetanse, og iverksatt arbeidet med å forenkle den skriftlige informasjonen til foreldre som ikke kan norsk. Skolen får presentert alternative måter å kommunisere med mor på, som hjemmebesøk og samtaler på andre arenaer. Nytenkningen i samarbeidet med sosiale entreprenører og metodene i Lavterskel familiehjelp, fører til at mor får færre tjenester å forholde seg til, bedre oversikt og kontroll over egen situasjon, og forstår nå bedre hva hun kan forvente i møte med tjenestene. Hun får også en bedre relasjon til skolen. Forbindelsen mellom skole og hjem er forsterket gjennom bedre kommunikasjon, gjennom at de har møttes og blitt bedre kjent med hverandres ståsted.

    Datteren med spesielle behov kommer i gang med organisert idrett og får etter hvert en støttekontakt. Mor har fått avlastning og mer overskudd til å følge opp den andre datteren. Avlastningen gjør at mor også kan komme i gang med egen norskopplæring, i tillegg til å kunne tilegne seg relevant arbeidserfaring gjennom en praksisplass. Dette vil øke hennes muligheter for inntektsgivende arbeid. Når mor får arbeide, vil dette løfte familien ut av levekårsutfordringene.

    Metodene vi har utviklet gjennom å jobbe med svært varierende enkeltcaser i samarbeid med sosiale entreprenører, har en smitteeffekt på arbeidet vårt med øvrige familier. Det påvirker også holdningene i avdelingen og på kontoret for øvrig. Vi tør i større grad å tenke innovativt, mer helhetlig og faktisk prøve ut arbeidsmetoder i samhandling med familiene, som vi tidligere ikke engang kunne forestille oss. Vi har blitt mer fremoverlente og har adoptert en holdning om at systembarrierer ikke trenger å være et hinder for å jobbe forebyggende med familier med levekårsproblematikk som trenger en sammensatt løsning.

    I drøftingsmøter med ulike faggrupper som sosiallærere, helsesøstre og der sosialentreprenører nå inkluderes, oppnår vi raske resultater ved at premisset for samarbeid alltid er å finne en løsning. Vi kan også endre vedtatte arbeidsmåter. Et eksempel er at skolene nå umiddelbart varsler Lavterskel familiehjelp i saker der barn uteblir fra skolen etter ferien. Et annet eksempel er at saksbehandlere i Nav nå kan bli invitert inn i saker som av ulike årsaker har gått i lås, for å assistere til samhandling og kommunikasjon. En slik samhandling på tvers har ofte god forebyggende effekt, og fører gjerne til konkrete løsninger. En av effektene er nye måter å arbeide med familiesaker på, som gir effekter både for familiene og for oss som arbeider med dem.

    Den helhetlige tilnærmingen til det forebyggende familiearbeidet innebærer at vi rykker raskt ut og knytter sammen bydelstjenestene for familien, for å unngå at familier sendes mellom ulike tjenestesteder og kontaktpersoner. Et viktig suksesskriterium er at vi ikke slipper saken. Selv når en familie har fått innvilget en søknad om avlastning, som kunne vært tilfelle for familien i eksemplet, holder vi tak i saken inntil vi ser at årsaken til utfordringene er endret, og til vi ser at familien og skolen opplever å kunne håndtere situasjonen selv, med flere verktøy enn tidligere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *